lørdag 2. august 2008

1 år er gått

Det er i dag ett år siden pappa døde. Vi var i Colombia for å hente hjem vår datter da vi fikk vite at pappa hadde lungekreft. Det som skulle være vårt livs mest fantstiske reise, ble til en kamp for å komme hjem til Norge. Ser i Adopsjonsforum sine blader om alle de som har hentet hjem sine barn skriver: " etter x fantastiske veker i xxx" Men det desverre ikkje ble det for oss. Håper å reise tilbake til Colombia en dag for å se mer av dette landet.

Vi rakk å komme hjem før pappa døde. Trøsten oppi det hele er at han fikk møte litlå. 6 veker etter at vi fikk vite om kreften døde han, uten familien rundt seg på Haugesunds sykehus. Håper at ingen andre får samme behandlingen som vår familie på sykehuset. Her er det ingen respekt for pårørende. (Håper bare de tok bedre vare på pappa enn der vi så.) Mamma ble kondolert i gangen FØR vi fikk vite at pappa var død. Kondolerer ble omtren sagt som gratulerer. For ett sjokk! Men det kom vel ikkje som ett overraskende punktum på ett lite verdig møte med Helse Fonna.

Det å ha så stor sorg over pappa og så stor glede over å bli mor etter mange års venting, er tøft.
Takker alle for støtte i året som har gått. Spesiell takk til Projo damene, fikk en kjempeflott blomster bukett av de.

1 kommentar:

Anonym sa...

Det er med ettertanke jeg leser i bloggen din. Det var en fryd å følge dere på reisen gjennom din skildring i forumet når dere var og hentet hjem deres datter. Jeg gledet meg hver dag til nye rapporter. Det jeg også husker meget klart var da du nesten syk av engstelse lurte på hva som skjedde her hjemme i Norge. Da du følte at noe var galt og sjokket når du fikk vite at din far var så alvorlig syk.
Livet ble som du selv siser splittet av glede og sorg. Hva skulle komme først ? Det er en vaskelig situasjon. Jeg mistet mine nærmeste i rekordfart samtidig som min svigerdatter gikk høygravid med et nytt liv. Det var unektelig litt vemodig og spesielt. Sorg og glede hånd i hånd da veslegutten ble født like etter.
Det er en fryd å ha deg på forumet vårt Anki, og det er godt å høre at vi har vært litt nytte i den vansklige situsjonen du har vært oppe i. Det er godt å kunne være til hjelp for sine medmennsker. Ingen har bare nok med seg selv.