fredag 18. september 2009

Crøllwitzer kalkunungdom

De vokser og vokser. Er så kule og supersosiale disse også. Hører lyden av dei lang vei, klunk, klunk, gobble, gobble. Har nok desverre vore ein liten tragedie her også, var 3, nå 2. Har ein liten mistanke om at ein liten hund hadde noe med det å gjør.


1 kommentar:

Anonym sa...

Kjekt å sjå fine bilder frå hønsegården. Hos oss går det jo så som så med det fredelege hønselivet så lenge hanane er "uvenner"....
Du er jo flink til å strikke også, det ser eg jo men eg er meir glad i høner enn strikking :)
Har hatt ei flott helg i Farsund og så heim til det vanlega med regn hm hm.